● Forebygging av overhengende vold fra pasientens side eller som en reaksjon på umiddelbar, ukontrollerbar vold, med underliggende psykiske lidelser, med alvorlig risiko for pasientens eller andres sikkerhet.
● Kun når mindre restriktive alternative tiltak har vært ineffektive eller uhensiktsmessige, og der atferdsforstyrrelser fører til en vesentlig og overhengende fare for pasienten eller andre.
● Begrensning er unntaksvis indisert som en siste utvei, i en begrenset periode og strengt nødvendig, etter pasientevaluering og kun i sammenheng med isolasjon.
● Tiltaket er helt klinisk begrunnet.